So where the bloody hell are you?

Da synger påska på siste verset her. Muligens slappeste påska jeg noen gang har hatt, ikke noe skigåing og minimalt med alkohol. Nesten sånn at jeg er lei av å drikke nå (noe som harmonerer dårlig med livet i Volda, der drikkepresset regjerer), men det ble jo en tur ut i går likevel. Og det var jo moro nok, det. Gøy å møte Trine igjen, lenge siden sist gitt! Det har begynt å snø, og tempen ligger på en plussgrade eller to..er det ikke meininga at det skal bli vår, nå? Når man tenker på vår, så er det lett for at tankene stikker innom sommeren også - siden den tross alt kommer etter våren. Og når jeg tenker sommer, tenker jeg på det store utland - der sola faktisk skinner og temperaturen stiger til over 15 grader. Så en reklame for australia.com på National Geographic her i sted, som ble avslutta med de catchy ordene "So where the bloody hell are you?" Godt spørsmål. Hvor i helsike er jeg? Et spørsmål som kan rettes mot alle sider av livet mitt. Geografisk sett er det veldig lett å svare på det; jeg er hjemme på den vakre øya hvor jeg vokste opp - Nerlandsøya. Omringet av fjell og hav. Og fete biler. Og båter. Hvor ville jeg heller ha vært? I Brisbane, i Cairns, i Sydney, i Tokyo, i Hiroshima, i Krabi, i Phuket, i Kuala Lumpur..lukker jeg øynene kan jeg ser hver og en av disse plassene for meg i mitt indre. Hvor er jeg sånn ellers, da? Jeg er over halvferdig med en utdannelse som jeg ennå ikke er sikker på passer til meg, jeg har lån som jeg aldri kommer til å klare å betale ned, jeg har konstant dårlig samvittighet fordi jeg spiser ting jeg ikke burde spise, jeg er til tider veldig ensom..ja, jeg kunne nok ha listet opp mye her. Men heldigvis er det sånn at for hver negativ ting jeg tenker på, så er det dobbelt så mange positive ting å ta tak i. Jeg har ingen rett til å klage. Livet blir egentlig bare bedre til eldre en blir, dere. Familien vokser i rekordfart (selv om jeg står merkelig stille, høhø), jeg har gode venner, og klær som varmer meg når det blir kaldt ute. Jeg tror på meg selv, og jeg tror på fremtiden. Jeg ser også at jeg skriver en god del sprøyt her nå. Ai ai..på tide å gi seg mens leken er god, eller? Kanskje jeg kan finne frem litt bilder som harmonerer med min lettere reisesyke tilværelse - selv om bildene strengt tatt bare får meg til å lengte mer. Jeje.. Carpe diem! :-P

Dette var da ikke godt. Eller? :-P

Så deilig kommer jeg aldri til å bli igjen (selvironi er en god ting, yeh?).
Ai ai.


Handletur på Woollies skal man ikke ta for lett på, nei nei.