Long time no see..

..but here we go again. Siden til og med Iris har fått oppdatert bloggen sin, så er det vel på tide at jeg også skribler ned et par ord eller tre. Det har vært en lang sommer med mye drittvær, og selv om den har vært lang så har den gått utrolig fort! Nå er jeg tilbake på skolebenken, og om bare noen få dager setter jeg meg på nattbussen og reiser nedover til Gardermoen for så å ta flyet videre til Heathrow og Nairobi. Skremmende, spennende og utrolig sprøtt. Jeg skal tilbringe de neste månedene på et barnehjem i Nakuru (med ikke mindre enn 200 barn i alle aldre). Kommer til å møte en ganske annen hverdag enn her i Norge. Og går alt etter planen, så skal jeg holde folk oppdatert gjennom bloggen min her, og en mail i ny og ne.
Blir trist å reise fra tantebarna mine igjen da.. Jonathan kommer sikkert til å både gå og snakke når jeg kommer hjem (okei, kanskje ikke, men han vokser så utrolig fort!). Og så kommer jo lille babyen til verden i slutten av oktober - gleder meg så utrolig til å møte ham!! Tenk at du snart er tobarnsmamma Anniken!! :-D Gleder meg til jula allerede.
Men som sagt, først er det Nakuru og alle de nydelige barna som venter. Mitt livs utfordring, og jeg gleder meg til å ta fatt på den.

Skjønnhet

Nydelige tantegullet mitt vokser litt for hver dag, og han blir bare nydeligere og nydeligere. Er det mulig å ikke smelte fullstendig av denne sjarmøren her?! Hvordan skal jeg klare å reise fra ham i september!? :-O Vet i hvertfall at jeg skal kose og kose med ham (og med den lille som blir født mens jeg er borte) når jeg kommer hjem til jul! :-) Men, september er jo et sted i horisonten ennå, så er ikke vits i å tenke på det med det aller første.. Nå skal jeg være fadder til Jonathangullet 15. juli, og så skal storebror Helge gifte seg 4. august, store dager som skal nytes til fulle. Ellers skal jeg jobbe og tjene litt penger og nyte sommeren mens jeg kan - muligens siste sommeren jeg bor hjemme før jeg kommer meg ut i arbeidslivet og forhåpentligvis egen leilighet! :-)

Farvel til Rotevannet - for denne gang...

I dag tok jeg og Hanna "farvel" med runden vår rundt Rotevannet med en fin fotosafari. Jeg må flytte ut fra hybelen min innen torsdag klokka 12, så nå blir det ikke tid til flere turer. Eksamen nærmer seg kjempefort, og jeg har store problemer med å lese. Konsentrasjon? Næh, har vi ikke sett. Det hjelper heller ikke på at sommeren har komt til Volda, med nydelig varme og strålende sol. Når jeg endelig er ferdig skal jeg være ganske så fornøyd - så får vi bare håpe at resultatet blir et positivt et! Skal jo tross alt til Kenya til høsten.. (æ glæ mæ!). Forøvrig så gleder jeg meg også til å komme hjem og vite at det ikke finnes en eneste gutt der hjemme som er interessang for meg. Ingen gutteproblem hele sommeren igjennom. Nyce! Skal være singel og nyte det til fulle! :-D

K. Gibran.

Når du er lykkelig, skal du se dypt inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at bare det som har gitt deg sorg, kan gi deg glede. Når du er ulykkelig, skal du igjen se inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at du gråter for det som før har gitt deg lykke. Noen av dere sier "Gleden er større enn sorgen" og andre sier "Nei, sorgen er størst". Men jeg sier at de er uadskillelige. Sammen kommer de, og når den ene sitter ved ditt bord, skal du huske at den andre sover i din seng.

Knipse

Jeg har kjøpt meg nytt kamera - et speilreflekskamera for å være helt nøyaktig. Og det er jeg utrolig glad for! :-D Er kjempegøy å knipse bilder av alt mulig, og jeg har planer om å bli en ivrig hobbyfotograf. Noe sier meg at tantebarna blir utsatt for en del knipsing fra tanta si, og det må de strengt tatt tåle, syns jeg :-P Snart 17. mai og greier, og to dager på rad med fest. Blir aldri lei, og lese til eksamen kan vi gjøre en annen dag. *knis*.

Fersk og fresh

Meg og lille nurket, bare litt over 12 timer gammel. :)

Lost in Translation

Japansk arkitektur i Yasu, utenfor Kyoto

Skinntøflene man fikk utlevert over alt kommer jeg aldri til å glemme

Shopping i Hiroshima

Utsikten min fra hotellrommet i Tokyo

Japanske barn - utrolig søte

Jeg sitter her og lengter litt tilbake til Japan. Har satt meg et mål om at jeg skal tilbake dit en eller annen gang. Fantastisk land med en fantastisk kultur og et fantastisk folk. Og veeldig bra shoppingmuligheter :-P

Sover søtt

Lille gullegutten har et godt sovehjerte. Se så søt han er :) Jeg tror han kommer til å bli litt av en tøffing! Jeg skal foresten være fadder for ham også. Hurra :)

Prins Jonathan!

I natt ble jeg tante til den nydeligeste lille gutten, og i dag har jeg vært på sykehuset og besøkt ham. Ble hodestups forelska, kan en si :) Han er perfekt. Rett og slett. :)

Jonathan

Tante Silje og Jonathan

Bestemor og Jonathan

Jonathan, tante Silje og bestemor

Bestefar og Jonathan

Stolt pappa Anders og Jonathan

Jonathan

Jonathan og mamma Malinn

Bebis på vei!

Akkurat nå er fødselen i gang for svigerinna mi (de er jo strengt tatt ikke gift, men så godt som, hehe), og jeg er så spent så spent! De dro på sykehuset i 3tida idag, så det har nok vært en lang dag for begge to..eller skal jeg si alle tre :-D Tenkte jeg skulle prøve å legge meg og se om jeg får sove nå, men jeg er jo så spent at jeg vet ikke helt om jeg får det til. Tenke seg til, i morgen får jeg hilse på tantebarnet mitt!! :-D

USA mot Al-Arian

Har akkurat sett vinnerfilmen fra DokFilm nå, den gikk på NRK klokka ni ikveld. Finnes det egentlig noe mer provoserende enn den amerikanske regjeringen? Noe så sinnsykt skakkjørt skal man jaggu meg lete lenge etter.. En gjeng med idioter, spør du meg (og garantert maange andre). De er så opptatt med å finne syndebukker i den såkalte "krigen mot terror" at de skyr ingen midler - er ikke så nøye om den tiltalte er skyldig eller ikke, det viktigste er at de får dømt noen slik at de selv ser bra ut. Jeg mener, hallo?! Snakk om land of the free.. Det er en grunn til at Bush og gjengen hans er så lite populære som de er.

Gratulerer så mye med dagen :)

I dag har pappaen min bursdag! 55 år og greier, hipp hurra :) Hadde jo vært fint om lille nurket kom idag, det hadde vært litt av en bursdagspresang for bestefar kan du tro. Kanskje jeg skal tenke på å dra hjem en liten tur, få meg litt kake og sånn ;)

Ai ai ai

I dag har vært en av de dagene. En av de dagene der man bare virkelig skal bli utsatt for mer enn en kan tåle. Er ikke mulig å bli kvitt lørdagens nerver når hele grunnen til at man i det hele tatt har nerver dukker opp rett framfor en hele forbanna tida, jo!! På en vanlig dag møter jeg knapt nok aldri på denne personen. Men idag, av alle dager, har jeg måttet tygge i meg den flaue smaken av, vel, av meg, flere ganger. At jeg aldri lærer, hæ?! Huffa meg. Det verste med hele greia er at jeg vet hva jeg tenker og føler.

Nei, la oss sove og legge hele denne dagen bak oss! In fact, let`s pretend it never happened.

Midt i alt sammen..

..så er det ikke mulig å glemme at jeg snart skal bli tante!! :-D Termin er om to dager nå, og vi er så spente alle mann. Er det gutt, er det jente, hvem ligner han/hun på..mens man kan lure på mye, så er det en ting jeg allerede vet: det er verdens vakreste baby! ;-) Gleder meg til å bli kjent med lille nurket!

Bare trist..

Tårene bare triller her jeg sitter. Kan ikke fatte at det er sant. Bourbon Dolphin har sunket, på 1100 meters dyp. Med seg i dypet har nok båten tatt med seg de fem som fortsatt er savnet. For en forferdelig, forferdelig situasjon for de pårørende. Håpet for å finne overlevende har nok vært ute en stund, det viktigste har vært å få en grav å gå til..og nå blir det ikke sånn. For et mareritt. Alle mine tanker går til alle involverte i denne tragiske ulykken. Det er bare helt ufattelig. Jeg låner ordene til presten vår, Jens Johnsen: "Nå er disse menneskene borte for alltid. Det er grusomt."

Kjære Gud

Med sjokk og vantro sitter jeg her og følger med på nyhetene på tv og på nettet. Kan ikke tro at båten Bourbon Dolphin har kantret utenfor Shetland, og at fem stk fortsatt er savnet. Det er som et mareritt. Vet om flere som var ombord, kan bare forestille meg hvilke skrekkelige timer de pårørende går gjennom nå. Herøy er sterkt forankret i havet, og havet er det som kjent ingen som rår over. Ulykker kan skje - men vær så snill; la det gå bra med alle sammen. Tankene mine går til de pårørende, og til de 15 som var ombord. Kjære Gud, hold en beskyttende hånd over de som fortsatt er savnet.

Kenya.. here I come!

Fikk svar fra Jeffen og Ingun idag - jeg har fått praksisplass i Kenya! Aiai dette blir gøy, dere! Venter i spenning på et infomøte nå, sånn at jeg vet litt mer om hva jeg har begitt meg ut på.

Glimt fra påska

Theodor ble kranglet om hele påska. Alle ville ha en bit av ham - noe som ikke er så veldig rart, i og med at han er verdens skjønneste!

Utrolig gøy å se Trine igjen!
(Ja, litt brisen.)



Thea var på overnattingsbesøk hos tanta si, og hun hadde med seg Humle (som hun fikk av meg i julegave).



Og vi hadde det veldig gøy :)

visdomsord

dance as though no one is watching you,

love as though you have never been hurt,

sing as though no one can hear you,

live as though heaven is on earth.

So where the bloody hell are you?

Da synger påska på siste verset her. Muligens slappeste påska jeg noen gang har hatt, ikke noe skigåing og minimalt med alkohol. Nesten sånn at jeg er lei av å drikke nå (noe som harmonerer dårlig med livet i Volda, der drikkepresset regjerer), men det ble jo en tur ut i går likevel. Og det var jo moro nok, det. Gøy å møte Trine igjen, lenge siden sist gitt! Det har begynt å snø, og tempen ligger på en plussgrade eller to..er det ikke meininga at det skal bli vår, nå? Når man tenker på vår, så er det lett for at tankene stikker innom sommeren også - siden den tross alt kommer etter våren. Og når jeg tenker sommer, tenker jeg på det store utland - der sola faktisk skinner og temperaturen stiger til over 15 grader. Så en reklame for australia.com på National Geographic her i sted, som ble avslutta med de catchy ordene "So where the bloody hell are you?" Godt spørsmål. Hvor i helsike er jeg? Et spørsmål som kan rettes mot alle sider av livet mitt. Geografisk sett er det veldig lett å svare på det; jeg er hjemme på den vakre øya hvor jeg vokste opp - Nerlandsøya. Omringet av fjell og hav. Og fete biler. Og båter. Hvor ville jeg heller ha vært? I Brisbane, i Cairns, i Sydney, i Tokyo, i Hiroshima, i Krabi, i Phuket, i Kuala Lumpur..lukker jeg øynene kan jeg ser hver og en av disse plassene for meg i mitt indre. Hvor er jeg sånn ellers, da? Jeg er over halvferdig med en utdannelse som jeg ennå ikke er sikker på passer til meg, jeg har lån som jeg aldri kommer til å klare å betale ned, jeg har konstant dårlig samvittighet fordi jeg spiser ting jeg ikke burde spise, jeg er til tider veldig ensom..ja, jeg kunne nok ha listet opp mye her. Men heldigvis er det sånn at for hver negativ ting jeg tenker på, så er det dobbelt så mange positive ting å ta tak i. Jeg har ingen rett til å klage. Livet blir egentlig bare bedre til eldre en blir, dere. Familien vokser i rekordfart (selv om jeg står merkelig stille, høhø), jeg har gode venner, og klær som varmer meg når det blir kaldt ute. Jeg tror på meg selv, og jeg tror på fremtiden. Jeg ser også at jeg skriver en god del sprøyt her nå. Ai ai..på tide å gi seg mens leken er god, eller? Kanskje jeg kan finne frem litt bilder som harmonerer med min lettere reisesyke tilværelse - selv om bildene strengt tatt bare får meg til å lengte mer. Jeje.. Carpe diem! :-P

Dette var da ikke godt. Eller? :-P

Så deilig kommer jeg aldri til å bli igjen (selvironi er en god ting, yeh?).
Ai ai.


Handletur på Woollies skal man ikke ta for lett på, nei nei.